Et års angrerett? Med Aptly er det 14 dager

Sender du tilbud på e-post, eller inngår avtalen hjemme hos kunden på befaring, gjelder angrerettloven – også for håndverkertjenester. Informerer du ikke kunden om angreretten, utvides fristen fra 14 dager til ett år og 14 dager, og du risikerer å ikke få betalt for arbeid du allerede har gjort. Aptly informerer kunden automatisk i det tilbudet sendes, slik at fristen stopper på 14 dager.

Mange håndverkere tenker at angrerett er noe som gjelder nettbutikker og dørselgere. Det stemmer ikke lenger, og i april 2026 ble det bekreftet svart på hvitt: Standard Norge fikk avklart med Barne- og familiedepartementet og Forbrukertilsynet at opplysningsplikten om angrerett gjelder ved kjøp av håndverkertjenester når avtalen inngås ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler.

I praksis betyr det: nesten hver gang du sender et tilbud til en privatkunde.

Når gjelder angreretten for deg?

Angrerettloven (lov 20. juni 2014 nr. 27) gjelder ved salg til forbrukere i to situasjoner:

• Fjernsalg. Avtalen inngås uten at du og kunden er fysisk til stede samtidig. Tilbud sendt på e-post eller SMS og godkjent digitalt er et typisk eksempel. Legger bedriften din til rette for at kunder bestiller på denne måten, regnes det som en «organisert ordning», og da gjelder loven.
• Salg utenom faste forretningslokaler. Du er på befaring hjemme hos kunden, og avtalen inngås på stedet. Forbrukertilsynet har presisert at dette også gjelder når tilbudet sendes «umiddelbart» etter befaringen. Går det mer enn fire dager fra befaring til tilbudet sendes, faller avtalen utenfor denne kategorien – men da er den som regel fjernsalg i stedet.

Angrerett gjelder derimot ikke når avtalen inngås i dine egne forretningslokaler med begge parter til stede, eller ved hastereparasjoner der kunden uttrykkelig har bedt deg komme. Avtaler under 300 kroner er også unntatt.

Rørleggeren som sender tilbud på badet fra bilen etter befaring, elektrikeren som får jobben bekreftet på SMS, og maleren som sender pristilbud på e-post: alle er innenfor loven.

Dette må du informere om

Etter angrerettloven § 8 skal kunden før avtalen inngås få klar og forståelig informasjon om at det finnes en angrerett, hvilke vilkår og frister som gjelder, hvordan den brukes – og et standardisert angreskjema. Informasjonen skal gis på et varig medium, for eksempel e-post eller som vedlegg til tilbudet.

Statens blankettarkiv har to skjemaer som dekker dette: «Skjema om opplysninger om angrerett» (Q-0321) og «Angreskjema ved kjøp av varer og tjenester» (Q-0319). Du kan bruke egne tekster, så lenge de dekker det samme.

Konsekvensen: fristen forlenges med ett år

Den ordinære angrefristen er 14 dager fra avtalen om tjenesten ble inngått. Men angrerettloven § 21 tredje ledd er tydelig: Har den næringsdrivende ikke gitt opplysningene om angrerett, utløper fristen først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Kunden kan altså angre i ett år og 14 dager.

Gir du opplysningene senere, i løpet av de 12 månedene, begynner en ny frist på 14 dager å løpe fra den dagen kunden mottar dem. Men innen da kan arbeidet være ferdig for lenge siden.

Og her kommer den virkelig ubehagelige delen. Etter § 26 kan du bare kreve betaling for utført arbeid når angreretten brukes dersom kunden uttrykkelig ba om at arbeidet skulle starte før fristen gikk ut, og du hadde gitt de lovpålagte opplysningene. Mangler ett av disse, kan betalingsplikten falle bort. Standard Norges infoskriv sier det rett ut: håndverkeren «risikerer å ikke få betalt for utført arbeid».

Skal du starte før 14 dager er gått?

Utgangspunktet i loven er at arbeidet ikke starter før angrefristen er ute. De fleste kunder vil ha jobben gjort raskere enn det. Da må kunden uttrykkelig be om at arbeidet starter før fristen utløper, og erkjenne at angreretten går tapt når jobben er levert fullt ut (angrerettloven § 19 og § 22 bokstav c). Denne anmodningen skal kunne dokumenteres.

Det er tre ting som må være på plass, hver eneste gang: informasjon om angrerett, angreskjema og kundens uttrykkelige anmodning om oppstart. Gjør du dette manuelt for hvert tilbud, er det lett å glemme ett av dem en travel tirsdag.

Slik løser Aptly det – automatisk

I Aptly er informasjonen om angrerett bygget inn i tilbudsflyten. Når du sender et tilbud til en privatkunde, får kunden opplysningene om angrerett og angreskjemaet sammen med tilbudet, før de signerer med BankID. Alt tidsstemples og lagres på kundekortet, slik at du kan dokumentere hva kunden fikk, og når.

Resultatet er at angrefristen stopper der loven sier den skal stoppe: etter 14 dager. Ikke etter ett år og 14 dager.

Sammen med BankID-signaturen gir det deg en avtale det ikke er tvil om: hva som er bestilt, til hvilken pris, at kunden er informert om rettighetene sine – og at kunden har godkjent oppstart. Det er den dokumentasjonen du trenger den dagen en kunde ombestemmer seg etter at gulvet er lagt.

Hva det betyr i praksis

Angreretten er ikke et problem for håndverkere som har orden i papirene. Den er et problem for dem som glemmer det én gang. Aptly sørger for at det ikke skjer.

Nysgjerrig på resten av flyten, fra tilbud til penger på konto? Se hvordan Aptly virker.